Nye skatteregler: Våre tips til en enklere hverdag

Nye skatteregler: Våre tips til en enklere hverdag

Med virkning fra 2019 har det kommet en rekke nye skatteregler som for mange skaper frustrasjon og økt administrativ belastning.

I denne artikkelen gir vi en praktisk gjennomgang av de nye reglene, med tips til hvordan arbeidsgiver kan begrense den administrative belastningen. 

Innholdsfortegnelse

(Klikk på lenkene i innholdsfortegnelsen for å hoppe direkte til det aktuelle temaet.)


Diettgodtgjørelser

Diettgodtgjørelser på dagsreiser

Statens reiseregulativ

Arbeidstakere som reiser på dagsreiser i jobben, har som hovedregel rett til diettgodtgjørelser etter statens reiseregulativ, dersom arbeidsgiver har gjort reiseregulativet gjeldende i bedriften. Dette gjelder både de som bare har slike reiser av og til, og de som reiser regelmessig, f eks selgere, montører, håndverkere mv. 

Dersom reisen er en dagsreise, er diettsatsen for reiser mellom 6 og 12 timer kr 307,- i 2019. Varer dagsreisen over 12 timer, er satsen kr 570,-.

Dersom arbeidstaker på reisen har fått dekket måltider som han har sluppet å betale for selv, skal disse komme til fradrag i diettgodtgjørelsen. Fradragene skal gjøres med sjablongsatser, hvor måltidet utgjør en viss prosent av diettgodtgjørelsen på reiser med overnatting, dvs av kr 780,-. Måltidsfradrag for frokost er 20%, dvs kr 156,-, lunsj er 30%  dvs kr 234,- og middag 50%, dvs kr 390,-. Dersom et eller flere måltidsfradrag medfører at disse utgjør et større beløp enn diettgodtgjørelsen for reisen, skal ikke arbeidstaker ha noen diettgodtgjørelse for denne reisen. 

Skattemessig behandling

For selgere som reiser på kundebesøk andre som reiser regelmessig på dagsreiser, skal diettgodtgjørelsen i sin helhet behandles som lønn. Dagdietten er både trekkpliktig, arbeidsgiveravgiftspliktig og skattepliktig. 

Dersom arbeidstakere som har regelmessige dagsreiser, helt sporadisk har andre dagsreiser, f eks til kurs mv, vil dagdietter for disse som hovedregel være skattefrie innenfor Skattedirektoratets satser. Satsene er kr 200,- for dagsreiser som varer mellom 6 og 12 timer og kr 400,- for dagsreiser over 12 timer. 

I praksis innebærer dette at arbeidsgiver må splitte dagdietter etter reiseregulativet i en trekkfri og en trekkpliktig del ved utbetaling av reiseoppgjøret.


Tips: Inngå en avtale med ansatte om at det bare utbetales dagdiett med Skattedirektoratets skattefrie satser, og tilby eventuelt lønnskompensasjon for den reduserte satsen i forhold til statens reiseregulativs sats. Denne kan f eks beregnes på grunnlag av mottatte dagdietter for 2018. 

Reise på regning

For mange arbeidstakere vil ikke lenger dagdietter være skattefrie overhodet, ettersom de har reising som en ordinær del av arbeidet sitt. For andre vil dagdietten være delvis skattepliktig.

Et spørsmål som naturlig da kan stilles, er om arbeidstakere i stedet for å motta skattepliktige dagdietter heller kan få refundert kostutgifter på dagsreiser skattefritt.

For arbeidstakere som har dagsreiser som en del av sitt ordinære arbeid, vil også refusjon av kostutgifter i sin helhet anses som lønn skattemessig, med forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og skatteplikt.

Dersom arbeidstaker ikke har reising som ordinær del av arbeidet, vil som hovedregel refusjonen av kostutgifter på yrkesreiser for arbeidsgiver være skattefritt. Skattefritaket er i slike tilfeller ikke begrenset til de skattesatsene som gjelder for dagdietter, på hhv kr 200,- og kr 400,-.

Tips: Å reise på regning vil etter vår vurdering generelt medføre mindre administrativt arbeid for arbeidsgiver enn å benytte reglene om diettgodtgjørelser etter statens reiseregulativ.

Diettgodtgjørelser på overnattingsreiser

Statens reiseregulativ

På reiser med overnatting i jobben, vil også arbeidstakere normalt ha rett til diettgodtgjørelser etter statens reiseregulativ dersom dette er gjort gjeldende i bedriften. 

Diettsatsene for reiser i Norge er kr 780,- pr døgn dersom reisen varer over 12 timer. Varer reisen over 24 timer, og ytterligere mellom 6 og 12 timer inn i et nytt døgn, får arbeidstaker kr 307,- (tilsvarende satsen for dagdiett) for disse timene. Varer reisen over 12 timer inn i dette døgnet, er satsen etter reiseregulativet kr 570,- (tilsvarende satsen for dagdiett). Diettgodtgjørelsen for det «påbegynte» døgnet skal innrapporteres på a-meldingen som en døgndiett.

Dersom arbeidstaker i forbindelse med reisen har fått dekket enkelte måltider, skal også disse komme til fradrag etter samme satser som på dagsreiser, se ovenfor. Dette gjelder måltidsfradrag i diettsatsen på kr 780,- og i satsene på kr 307,- og kr 570,- (for påbegynt døgn). Dersom arbeidstakers måltidsfradrag for et av døgnene er større enn diettgodtgjørelsen for dette døgnet, skal et eventuelt negativt beløp som følge av måltidsfradraget ikke påvirke diettgodtgjørelsen for det/de andre døgnene. 

Skattemessig behandling

Heller ikke diettgodtgjørelser på reiser med overnatting er skattefrie med satsene i Statens reiseregulativ. Hvor stor del av diettgodtgjørelsen som kan utbetales trekkfritt og skattefritt beror etter skattereglene på hva slags type overnatting arbeidstaker har hatt det enkelte overnattingsdøgnet. 

Har arbeidstaker overnattet på hotell, er Skattedirektoratets trekkfrie sats kr 578,-. 

Er overnattingsstedet pensjonat eller et annet overnattingssted hvor arbeidstaker ikke kan lage frokost eller aftens (kokemuligheter), er trekkfri sats kr 161,- pr døgn. Er det kokemuligheter på overnattingsstedet eller arbeidstaker har overnattet privat, er trekkfri sats kr 89,-. 

Er måltider dekket på reisen, uten at arbeidstakeren har måttet betale for disse selv, skal også de trekkfrie skattesatsene reduseres for disse måltidene. Frokost er da 20% av den trekkfrie satsen for det aktuelle døgnet, lunsj utgjør 30% og middag 50% av trekkfri døgnsats.

Dersom reisen varer over 24 timer, og ytterligere 6-12 timer inn i neste døgn, er trekkfri diettsats for det «påbegynte» døgnet kr 200,-. Varer reisen over 12 timer inn i påbegynt døgn, er trekkfri sats kr 400,-. Måltidsfradrag i denne diettgodtgjørelsen skal også gjøres med hhv 20%, 30% og 50% av den trekkfrie døgnsatsen som følger av foregående overnattingssted. Var f eks siste overnattingssted privat, skal en dekket lunsj verdsettes til 30% av kr 89,-.

Dersom arbeidstaker er pendler og har tilgang til kokemuligheter på overnattingsstedet, eller han overnatter privat, vil enhver diettgodtgjørelse være trekkpliktig og skattepliktig i sin helhet. 

Reise på regning

For arbeidstakere som er på jobbreiser med overnatting, vil dekning av kostutgifter etter regning som hovedregel være trekkfrie og skattefrie i sin helhet. Det har som hovedregel ingen betydning hva slags overnattingssted arbeidstaker har hatt slik som ved diettgodtgjørelser. Et unntak er når arbeidstaker er pendler og har et overnattingssted med kokemuligheter. Da vil også refusjon av kostutgifter være trekkpliktig og skattepliktig fullt ut. 

Tips: Inngå en avtale med ansatte om at kost på reiser med overnatting dekkes etter regning. Vår vurdering er at dette er langt enklere å administrere for arbeidsgiver enn å benytte diettgodtgjørelser. Risikoen for å gjøre feil ved bruk av diettgodtgjørelser er også langt større. Dette kan få ubehagelige konsekvenser for både arbeidsgiver og ansatte f eks ved et bokettersyn. Avtal gjerne at kostutgifter dekkes etter regning med beløp inntil satsene for diettgodtgjørelser i statens reiseregulativ.


Rabatter og andre tredjepartsytelser

Arbeidsgiver er ansvarlig

Fra og med 2019 skal alle rabatter og andre ytelser en ansatt mottar i kraft av arbeidsforholdet sitt anses å ha kommet fra arbeidsgiver i forhold til plikten til å lønnsinnberette, trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift. Dette gjelder også ytelser som kommer fra forretningsforbindelser og andre tredjeparter. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å vurdere om en ytelse er skattepliktig, hva den skattepliktige verdien i tilfelle utgjør og rapportere denne på a-meldingen.

Hvilke tredjepartsytelser er skattepliktige

Alle former for ytelser en ansatt får av arbeidsgivers forretningsforbindelser, kunder, leverandører mv, og hvor ytelsen skyldes den ansattes arbeidsforhold, er skattepliktig som lønn. Ytelsen anses da å være «vunnet ved arbeid».  

Den skattepliktige fordelen vil typisk være:

  • Gaver
  • Rabatter ved kjøp av varer eller tjenester
  • Deltakelse på reiser
  • Arrangementer som fotballkamper, konserter, idrettsarrangementer mv
  • Privat bruk av bonuspoeng o l opptjent i arbeidsforhold

Den som gir ytelsen, dvs forretningsforbindelsen, har ingen plikt i denne sammenheng overfor skattemyndighetene. 

Verdien av ytelsen skal settes til varens eller tjenestens omsetningsverdi, dvs hva ytelsen koster for en vanlig forbruker ved kjøp f eks i butikken. 

Unntak for oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi

Etter ligningspraksis kan ansatte motta oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi skattefritt. Eksempler på dette er blomster, en konfekteske eller en rimelig flaske vin. Det er intet i veien for at en arbeidsgiver kan nekte ansatte å motta slike gaver, eventuelt bestemme at gaven skal tilfalle bedriften. 

Særlig om rabatter som gis via arbeidsgivers forretningspartnere eller tredjeparter

Som hovedregel er alle rabatter ansatte mottar ved kjøp via arbeidsgivers forretningspartnere skattepliktig dersom rabatten ikke var tilgjengelig for en alminnelig forbruker. Alment tilgjengelige rabatter er ikke skattepliktige for arbeidstaker, og skal i tilfelle komme til fradrag i en eventuell skattepliktig rabatt arbeidstaker har oppnådd. Det er arbeidsgiver som har ansvaret for å skaffe seg kunnskap om hvilke rabatter som er skattepliktige og rapporteringspliktige. 

Skattedirektoratet har uttalt at enkelte rabatter i arbeidsforhold likevel skal være skattefrie. Dette kan f eks gjelde såkalte «nabolagsrabatter». Det kan f eks gjelde rabatter alle butikkene på kjøpesenteret gir til hverandres ansatte. 

Hva hvis ansatte ikke forteller arbeidsgiver om mottatte ytelser fra tredjeparter

Det er som nevnt arbeidsgiver som har ansvaret for at ytelser fra tredjeparter blir oppgitt til beskatning og at det betales arbeidsgiveravgift av dem. Dette gjelder som hovedregel også dersom verken den ansatte eller forretningsforbindelsen underretter arbeidsgiver om ytelsen. Ved et eventuelt bokettersyn der det avdekkes at en skattepliktig tredjepartsytelse ikke er lønnsinnberettet, vil arbeidsgiver kunne bli gjort ansvarlig både for unnlatt skattetrekk og tilleggsavgift. 

Dersom arbeidsgiver imidlertid har gjort det som med rimelighet kan forventes for å skaffe seg informasjon om ytelsen, men likevel ikke mottatt den, skal han ikke kunne ilegges trekkansvar eller tilleggsavgift. Arbeidsgiveravgiften må han uansett betale. 

Dette gjelder for eksempel dersom arbeidsgiver har fastsatt i et arbeidsreglement at de ansatte plikter å opplyse arbeidsgiver om slike tredjepartsytelser. SLM har laget en rutine som ivaretar dette og som anbefales benyttet i bedriften så snart som mulig. Sammen med rutinen ligger også et egnet skjema hvor ansatte kan underrette om mottatte tredjepartsytelser. 

Tips: Innfør snarest rutinen i bedriften som pålegger ansatte å informere arbeidsgiver om tredjepartsytelser og tredjepartsrabatter. Sørg for at rutinen gjøres kjent for alle ansatte i bedriften. Bedriften bør videre gjøre en vurdering av hvilke rabatter ansatte har hos forretningspartnere i dag, og vurdere i hvilken utstrekning disse er skattepliktige. Det bør også vurderes om noen av disse ordningene bør endres og om man rett og slett skal forby ansatte å motta tredjepartsytelser som er skattepliktige. 

Særlig om flybonuspoeng

Verdsettelse av uttak av bonusytelser

Privat bruk av bonusytelser opptjent i arbeidsforhold, hvor f eks flyreisen eller hotelloppholdet er dekket av arbeidsgiver, enten direkte eller ved at kostnaden er refundert av arbeidsgiver i ettertid, er skattepliktig som lønn. 

Det er arbeidsgiver som plikter å verdsette den skattepliktige bruken, trekke skatt og betale arbeidsgiveravgift av den. 

Verdien av bonusytelsen skal settes til den prisen en vanlig forbruker måtte betale ved bestilling av den samme tjenesten på det aktuelle reisetidspunktet, med den samme tjenesteyteren. 

For privat bruk av flybonuspoeng betyr det prisen på det samme setet, på den samme flighten uten bruk av bonuspoeng. 

Tilleggsytelser ved privat bruk av bonuspoeng

Dersom arbeidstaker benytter bonuspoeng opptjent i jobben til oppgradering av privat flybillett f eks ved kjøp av tilgang til fast track, lounger mv, når flybilletten bestilles, er dette skattepliktig med det det hadde kostet uten bruk av bonuspoeng. 

Dersom kjøpet av denne tilgangen gjøres med slike bonuspoeng på reisetidspunktet, skal arbeidstaker imidlertid ikke skattlegges. Det samme gjelder der arbeidstaker gjennom jobben har opparbeidet et fordelskort, f eks et Eurobonus sølv eller gullkort, og han gjennom dette har tilgang til lounger mv på privatreisen uten bruk av bonuspoeng. 

Når bonuspoengene er opptjent dels i jobb og dels privat

Dersom bonuspoeng er opptjent dels privat og dels i jobb skal det legges til grunn at antatt private opptjente bonuspoeng benyttes først og deretter de som er opptjent i jobb.

Eventuelt må arbeidsgiver foreta en forholdsmessig fordeling og innrapportere som skattepliktig den delen av omsetningsverdien som de jobbopptjente poengene utgjør.

Det er etter vårt skjønn grunn til å tro at ansatte ikke nødvendigvis vil informere arbeidsgivere om privat bruk av bonuspoeng opptjent i arbeidsforholdet. Dersom arbeidsgiver vurderer at ansatte ikke skal tillates å tjene opp bonuspoeng på jobbreiser, eller bestemme at det ikke skal være adgang til benytte slike poeng privat, er det ikke noe i veien for dette. Dette må i så fall fremgå av et arbeidsreglement, rutine for naturalytelser e.l. slik at ansatte er informert.

Ikrafttredelsen av nye regler om bonusytelser

Privat bruk av bonuspoeng opptjent hos arbeidsgiver har vært skattepliktig også tidligere. I forbindelse med de nye reglene fra 2019 har Skattedirektoratet lagt til grunn at det bare skal trekkes skatt, betales arbeidsgiveravgift og foretas lønnsinnberetning av privat bruk av bonuspoeng som er opptjent fra og med 1. januar 2019. Privat bruk av bonuspoeng opptjent før dette tidspunktet må den ansatte selv føre opp i skattemeldingen. Disse skal ikke lønnsinnberettes.

Tips: Etter vårt skjønn er et godt tips for mange arbeidsgivere enten å forby ansatte å tjene opp bonuspoeng på jobbreiser, eller forby privat bruk av bonuspoeng opptjent på jobbreiser. Dette må det i tilfelle informeres om skriftlig til ansatte, gjerne i form at et arbeidsreglement eller en personalhåndbok.


Personalrabatter

Personalrabatter fra arbeidsgiver

Skattereglene om personalrabatter er også endret fra og med 2019.

Etter de nye reglene er personalrabatter som hovedregel skattefrie dersom tre vilkår er oppfylt:

  • Rabatten må gjelde varer eller tjenester som omsettes i arbeidsgivers bedrift.

Dersom arbeidsgiver kjøper inn varer eller tjenester som han videreselger til ansatte, vil en eventuell rabatt være skattepliktig i sin helhet.

Et unntak fra denne regelen gjelder der arbeidsgiver er en del av et konsern, og ansatte får rabatt på kjøp av varer eller tjenester hos f eks et søsterselskap. Da er det ikke noe krav at varen eller tjenesten også omsettes hos arbeidsgiver.

  • Rabatten må ikke være større enn 50% enn omsetningsverdien.

Omsetningsverdien betyr også her den prisen som er tilgjengelig for en vanlig forbruker. Dersom arbeidstaker får kjøpe varen eller tjenesten med større rabatt enn 50%, vil hele rabatten være skattepliktig.

  • Arbeidstaker kan bare motta skattefrie personalrabatter på inntil kr 7.000,- i løpet av et inntektsår. Utgjør samlede personalrabatter mer enn kr 7.000,- i løpet av inntektsåret, blir all rabatt utover beløpsgrensen skattepliktig. 

Personalrabatter fra arbeidsgivers leverandører eller kunder

Fra og med 2019 kan ansatte også motta skattefrie personalrabatter på kjøp av varer og tjenester fra arbeidsgivers kunder eller leverandører forutsatt at varen eller tjenesten også omsettes i arbeidsgivers bedrift.

Slike personalrabatter er skattefrie etter de samme regler som når personalrabatten gis av arbeidsgiver, dog slik at den ansatte totalt sett ikke kan ha mer enn kr 7.000,- i skattefri personalrabatt i løpet av et inntektsår, uavhengig av hvem rabatten kommer fra.

Tips: Gjennomgå og vurder de ordningene ansatte har i dag med tanke på personalrabatter. Er noen av rabattene så store at de overstiger 50% av omsetningsverdien? Vurder om ansatte har rabatter hos kunder og leverandører, som faller inn under reglene om personalrabatter. Etabler rutiner hvor det løpende holdes rede på hvor mye den enkelte ansatte har mottatt i personalrabatt, slik at skattepliktige rabatter blir lønnsinnberettet, med skattetrekk og arbeidsgiveravgift.

Lukk meny